Simpelt

Simpelt

Fattigdom er ikke et ideal i det gamle testamentet. Guds velsignelse over mennesker som Abraham, David og Salomo viste seg også i form av rikdom. Det nye testamentet ser ved første øyekast ut til å se annerledes på rikdom. Jesus utfordrer til å selge eiendeler og følge ham, saligpriser fattige og verdsetter det å gi over å få. I tillegg kom han fra en fattig familie. Men så er ikke dette hele historien. Da Jesus ble født fikk han kostbare gaver som sannsynligvis sikret familien økonomisk gjennom oppveksten. Lukas nevner flere velstående kvinner som tjente Jesus og disiplene med det de eide. Dette mønsteret følger også den første kirken. Velstående mennesker brukte sine ressurser til å hjelpe andre. Kirken ble kjent som et attraktivt fellesskap for dem som falt utenfor. Menigheten gav hjelp for den fattige og mening for den velstående.

Ut fra det vi vet om Paulus var han fra en velstående overklassefamilie. Hans yrke var teltmaker, en lukrativ business på stedene den romerske hæren befant seg. Han betalte ofte reiseutgiftene til teamet på misjonsturene. Det var betydelige summer, for det var dyrt å reise i antikken. Han investerte fra det han hadde inn i sin reisevirksomhet og menighetene han startet. Denne måten å leve på gjorde at han visste hva det ville si å leve i overflod og hva det ville si å ha ingenting.

Basert på dette kan vi si at Bibelen sier to ting samtidig om materiell velstand. Først kan vi se på velstand som en velsignelse fra Gud. I neste omgang kan vi se på velstand som en mulighet til å gi Gud ære og velsigne andre. I historisk og global målesteokk kan normal vestlig levestandard kategoriseres som rikdom. Da er det viktig for oss å kunne holde disse to bibelske tankene om velstand i hodet samtidig. Og vi trenger å ta til oss Bibelens formaning til den rike.

Paulus skriver til Timoteus at de rike i denne verden skal takke Gud som giver og så samle seg skatter gjennom å bruke rikdommen sin til gode gjerninger og gavmildhet. Forkynnerens bok kaller arbeidet for rikdom som jag etter vind og gir gleden over enkle ting som et godt måltid stor verdi og mening. Det gode liv er ikke hvor mye vi har, men hva vi gjør med det vi har.

En enkel livsstil frir oss fra bekymringene ved å eie mye og gir oss mulighet til å finne takknemlighet over de enkle gledene i livet. Ved å bevisst tilegne seg en enkel livsstil kan vi kanskje fjerne mange de urealistisk høye forventningene som ødelegger for så mange vestlige mennesker. Vi øker livskvalitet og større kapasitet til å gi gjennom å klare oss med mindre. Mer til å ære Gud og velsignelse andre. Leve enkelt. Mindre bekymring. Mer takknemlighet. Større sparekonto. Økt sjenerøsitet.