Erik Huseklepp VS Donald Trump
Shoaib Sultan kan bli Oslos første muslimske ordfører. Det er ikke de kristne, men media som har lagt press på Sultan. Han har nærmest blitt tvunget til å avgi en sekulær trosbekjennelse. I Amerika må presidentkandidater uttrykke en gudstro for å ha sjanse i valget. Medias behandling av Shoaib Sultan vitner om lignende forhold i Norge. Politiske ledere presses til å uttrykke identifikasjon med et sekulært verdensbilde før en kan få posisjon.
Magnus Malm har skrevet boken som om Gud ikke finnes. En sylskarp analyse av Skandinavias forhold til Gud. Han mener at det er kirken som er ansvarlig for sekulariseringen av vårt samfunn. Han problematiserer den lutherske arv som han mener har redusert mennesket til synd. Luther kjempet mot sitt mørke. Han ble fri da han oppdaget at rettferdighet ble gitt av nåde, ved tro på Jesus. Evangeliet om Jesus ble for Luther svaret på menneskets altoverskyggende problem.
Videreformidlingen av Luthers syn på mennesket, frelsen og Gud har skapt et folk med identitet som syndere. Forklarer det den skandinaviske forsiktighet? Hvordan kan et folk av beryktede soldater, erobrere og handelsfolk ende opp med en litt puslete du-må-ikke-tro-at-du-er-noe holdning? Ikke usannsynlig at kirken har formet denne personligheten. Tenk bare på bekjennelsen: Se i nåde til meg arme, syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.
Mennesket er redusert til et problem og Gud redusert til løsningen. Hvor lenge varer det? Å være elsket på tross av hvem man er gir i følge Malm opplevelse av skam. Den som ikke vil ha skammen, flykter fra forholdet. Det er ikke attraktivt å bli værende hos en Gud som minner meg om at jeg er en fattig og ynkelig synder som stadig krenker Ham. Den enkleste måten å fjerne seg fra Gud, er å fjerne synden. I Skandinavia er menneskets identitet som synder byttet ut med troen på det gode i mennesket. Uten syndeproblemet har vi også kvittet oss med Gud. Gode mennesker trenger ikke Gud.
Men kan vi fjerne oss fra syndsbegrepet? Donald Trump prøver å bli amerikansk president og må svare på spørsmål om sin gudstro:
– Har du noen gang bedt Gud om tilgivelse
– Jeg tror ikke det. Jeg fortsetter heller. Prøver å gjøre en bedre jobb. Jeg tar ikke med Gud inn i det.
Det kan få være et lite attraktiv bilde av vårt sekulære skandinaviske forholdet til synd. Jeg trenger ikke tilgivelse, for jeg gjør det ganske bra.
Jeg liker bedre journalisten og fotballspilleren Michael Stilson sin beskrivelse av møtet med Erik Huseklepp. Stilson spiller for 1. divisjonsklubben Ranheim. Han drar fram en situasjon under Ranheims kamp mot Brann. Erik Huseklepp blir irritert og kaller Stilson for dverg. Ikke pent. Men artikkelen handler ikke om dette, men om Stilsons beundring for Huseklepp. Han kommer nemlig bort mens kampen fortsatt pågår, tar ham i hånda og sier unnskyld. Det er menneskelig å synde og vi vokser når vi har selvinnsikt nok til å be om tilgivelse. De fleste foretrekker nok eksempelet Eirik Huseklepp foran Donald Trump.
Som kristne er vi ofte redd for mørkemannstempelet og vil gjerne snakke bort hele menneskets syndeproblem. Vi blir Donald Trump. La oss heller være Eirik Huseklepp. Fokusere, først og fremst, på sitt eget syndeproblem. Ha selvinnsikt, erkjennelse og mot nok til å be om tilgivelse. Det er å være helt menneske og det er attraktivt. Samtidig håper jeg at vi tror på et evangelium som er mer enn tilgivelse for synd og å være begravet med Kristus. Vi lar oss forme av et evangelium som også sier at vi er oppreist med Kristus for å leve med Ham.
La oss leve sjenerøse, fargerike liv som peker på en vakker Gud, en vakker frelser og et vakkert evangelium. Et bilde som ikke i det hele tatt stemmer med det grå og mørke vrengebilde av Gud som Skandinavia har forlatt. Kanskje kan mange våge å vende tilbake?