Balkan, korona og hvordan vi kan hjelpe
VÅRE SØSKEN TRENGER HJELP
I Sentrumkirken har vi siden oppstarten bygget nettverk på Balkan og inngått partnerskap med misjonærer, etablerte kirker og kirkeplantinger i Hellas, Makedonia, Albania og Serbia. Tross beskjedne størrelser, har våre partnere et imponerende sosialt engasjement. De er alle hardt rammet av koronasituasjonen. Samfunnet er resolutt stengt ned for å begrense smitte og av frykt for å overbelaste et allerede svakt helsevesen.
Myndighetene har gitt portforbud og politiet patruljerer gatene for å se at det blir opprettholdt. Familier og storfamilier går oppi hverandre døgnet rundt i små leiligheter. Restriksjonene fører til bortfall av arbeidsplasser slik vi også opplever, men rammer hardere for myndighetene mangler ressurser til å kompensere skikkelig for bortfall av inntekter. I våre samarbeidskirker er mange menighetsmedlemmer fattige og lever i utgangspunktet på minimumsinntekt. Mange er uregistrerte dagsarbeidere. Noen tjener penger fra salg av grønnsaker og lignende på markedet. Andre igjen har små forretninger eller enkeltmannsforetak. Når markedet nå er stengt og alle må være hjemme, så er det disse jobbene som forsvinner først. De har begrenset, om noen, rett på kompensasjon.
Våre samarbeidskirker lider også økonomisk. Det er mangelfulle systemer for online givertjeneste og alle balkanlandene er fortsatt kontantsamfunn. Når kirken nå er forhindret fra å samles betyr det bortfall på opp til 80% av givertjenesten. Det skjer samtidig som flere mister inntektsgrunnlagene sine og trenger hjelp. Våre samarbeidskirker bruker nå oppsparte midler for å hjelpe dem som trenger det mest med mat og strøm.
Jeg var rystet etter en samtalerunde med pastorene. Flere gjorde sitt beste for å skjule nedstemthet og resignasjon. I Norge er vi selvsagt også frustrerte og fortvilet mens vi venter på at situasjonen skal stabiliseres og hverdagen komme tilbake. Men akkurat nå inviterer jeg til å løfte blikket fra egen situasjon for å se dem i vårt nettverk som kanskje aller mest trenger en hjelpende hånd.
“Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet. ”
Paulus skriver til kirken i korint og oppmuntrer dem til å gi sjenerøst til de fattige i Jerusalem. Han fortsetter med å si at denne innsamlingen: både gir ære til Gud og er et tegn på vår gode vilje. Jeg vil på samme måte oppmuntre oss i dag til å vise vår gode vilje mot dem som nå har behov ved å gi en gave som hjelper dem og ærer Gud. Personlig er jeg utfordret og inviterer deg til å bli med.
Vi har i denne forbindelse opprettet et nytt vippsnummer for vårt engasjement på Balkan. Nummeret står under - takk for din gave!
Per Eivind Kvammen
Hovedpastor
