Et møte som forandrer alt

Kommentar til apostlenes gjerninger 9

Det er umulig å være et vestlig menneske uten å forholde seg til Paulus. Få andre har satt sitt preg på vår sivilisasjon som han. Brevene hans hvor han legger ut sin teologi og legger ut hvordan kirken skal forholde seg til ulike utfordringer, har formet vår tanke og vårt samfunn mer enn til og med de fleste kristne er klar over. Hele Paulus sitt virke og sin påvirkning begynner med opplevelsen på veien utenfor Damaskus

Saulus er på vei med myndighet til å fengsle byens kristne. Møtet med Jesus er gjennom et lys som blender og en kraft som slår ham i bakken. Vi lurer gjerne på hvorfor det ikke er flere som får et så tydelig møte med Jesus. Men til og med i møte med den oppstandne Jesus er det ikke innlysende hva som skjer. Paulus ser ingenting. Han opplever en kraft og hører en stemme, men skjønner ikke fra hvem. Hvem er du Herre? Spør han. Stemmen svarer:

Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Jesus identifiserer seg med kirken i den grad at å forfølge den betyr å forfølge Ham. Møtet med Jesus utenfor Damaskus former Paulus sitt liv, og hans syn på kirken. Hans tjeneste for Jesus ble tjeneste for kirken. Han sier i brevet til kolosserne:

Jeg lider for hans kropp som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere….

Vårt møte med Jesus er kanskje ikke like kraftig som det Paulus hadde, men responsen kan være den samme. Vi blir del av hans kropp og tjener med gaven Gud har gitt oss.