Å leve sakte
«Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.»
Det hjelper oss å se hva som skjer i teksten når vi vet at Lasarus er en av Jesu beste venner og at han dør bare kort tid etter at Jesus får beskjeden om hans sykdom. Jesus sin reaksjon er oppsiktsvekkende. En av hans beste venner er dødssyk. Han selv er kjent som mirakelgjører og syke mennesker flokker seg rundt ham i håp om å bli helbredet. Jesus sin respons på meldingen er å vente i to dager, så beveger han seg, til fots. Det tok nye dager.
Hovedoenget i historien er at Jesus vekker Lasarus opp fra de døde. Et tegn som pekte fram mot det Jesus selv skulle gjøre. Et levende bevis for Jesu makt over døden. Jesu motstandere planla å ta livet av Lasarus fordi han var et så sterkt og offentlig vitne på Jesu makt. Men nå skal vi legge merke til denne detaljen i oppbyggingen av historien. Jesus hadde uvanlig god tid. Han lot seg ikke stresse. Han beholdt roen. Han hadde det ikke travelt.
Vi er blitt så vant til fart og tempo. Alt skal gå fort, hele tiden. Internett skal være raskt, bilen skal bevege seg uten kø, møtet skal være raskt unnagjort og det vi er med på skal være smooooth. Men så er det farten på innsiden av oss. Stedet jeg skulle vært. Oppgavene jeg burde gjort. Uleste mailer jeg skulle gått gjennom Notifikasjonene som ikke er sjekket. Det gøye som helt sikkert skjer et sted og som jeg går glipp av. Alle koblingene, mulighetene og forventningene skaper et indre stress som gjør vanskeligere å være tilstede. Gjennom mobiltelefonen er det lett å haste avgårde til et annet sted.
Jesus er tilstede, selv når han får vite at det skjer noe tragisk et annet sted. Å sammenligne vår situasjon med denne historien blir kanskje dårlig gjort. For Jesus visste at Lasarus sin død ikke var slutten. Han så hva som skulle komme. Vi opplever stadig situasjoner som vi ikke vet hvordan skal ende. Men vi kan strekke oss etter roen og tilstedeværelsen som preget Jesus. Vi trenger ikke godta at livet blir et stadig stress. Der jeg enten fysisk eller i hodet må skynde meg til et annet sted. At et annet sted skjer noe som fortjener min oppmerksomhet nå. Da går vi glipp av øyeblikket.
Når vi stopper opp og tillater at tiden går sakte, ser vi det som skjer rett foran øynene våre. Da legger vi merke til de fantastiske menneskene rett foran øynene våre. Og når vi er tilstede i det som skjer rundt oss kan vi også høre hva Gud sier til oss i det øyeblikket. Tilstedeværelse som ikke haster avgårde til det neste, skaper en marg i livet. Her kan vi høre fra Gud. Bli med på å la tiden gå sakte uten å la deg distrahere av hva som måtte skje et andre steder. Vær tilstede.