Åndelige erfaringer

«Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.» ‭‭

Kolosserne‬ ‭1:27-28‬

Visdom i kristen forkynnelse og undervisningen er det som rettleder oss til Jesus. Et overordnet formål for kirkens virksomhet er å føre hvert menneske til modenhet i Ham. Prosessen kalles både helliggjørelse og disippelgjøring. Kirken er fellesskap av mennesker som følger Jesus og vokser i modenhet. Hvordan det skjer kan vi illustrere med en trekant.

Evangeliet.
Etterfølgelse av Jesus avslører vår svakhet. I personlighet. I bakgrunn. I tanke. I livsførsel. Det modige valget som ikke ble gjennomført, den dårlig vanen som skulle kuttes men som ble hengende igjen, ønsket om å behandle mennesker rett som overkjøres av sinne eller oppgitthet. Ønsket om å følge Jesus leder oss ubønnhørlig til erkjennelse av egen utilstrekkelighet. Derfor må bunnen i disippeltrekanten være evangeliet om Guds nåde. De gode nyhetene om hva vi har fått gjennom Jesus. Tilgivelse og nytt liv. Sannheten som setter fri. Hvem jeg er i Jesus, hva jeg har i Jesus og hva Jesus har gjort for meg. Evangeliet tar bort min prestasjon og uten denne grunnmuren av nåde er etterfølgelse av Jesus vanskelig. Fordi vi ender opp som dommere over både oss selv og andre når vi ikke når opp. Da tenker vi fort at Gud gjør det samme. 

Praksiser. 
Det vi gjør, ikke for å bli kristne, men fordi vi er kristne. Praksiser som gir rom for Gud. Det vi gjør i fellesskap: Gå til gudstjeneste og LINKgruppe, lovsynge og be i fellesskap, høre forkynnelse og ta nattverd. Det vi gjør i hverdagen: 

Be, lese i Bibelen, faste og gi tiende. Margen vi gir livet gjennom stillhet, sabbat, simpelhet og saktetid. Når vi praktiserer uavhengig av om vi har lyst eller ikke, så blir det til vaner. Åndelige vaner leder til modenhet i Kristus. 

Erfaringer.
Klassisk pinsekristendom har tradisjonelt veiet dette tyngst. Erfaringen av Gud bærer troen. Frelse og erfaring er tett forbundet. Når erfaringen blir viktigst får det en slagside. Flere har blitt skuffet og desillusjonert fordi man aldri opplevde det sterke møtet med Gud. De siste årene har mange pinsekarismatiske kirker derfor ønsket å balansere dette ved å ha et litt mindre erfaringsfokus. Kanskje er vi nå på et sted der vi igjen trenger å sette fokuset på erfaringen av Gud for å få god balanse? 

Å møte med Gud kommer gjerne med gode følelser. Bibelen oppmuntrer oss til å smake og kjenne at Herren er god. Paulus sammenligner å bli fylt av Ånden med å drikke vin. Men det er ikke sterke følelser som er det fremste kjennetegnet på møtet med Den hellige ånd. Frukten viser seg først på sikt, gjennom kjærlighet. Kjærlighet til Jesus, kjærlighet til mennesker, kjærlighet til evangeliet og kjærlighet til Guds Ord. Den hellige ånd fyller et menneske med kraft og kjærlighet. 

Når vi kommer sammen skaper vi rom for Gud med forventning. Et hellig fellesskap. Et hellig rom. En hellig øyeblikk. Et møte med Gud i tilbedelse, i forkynnelse, i fellesskapet. Et møte med Den hellige ånd i atmosfæren, forbønnen og profetiske ord. Når erfaringer av Den Hellige ånd plasseres på toppen av evangeliet sammen med praksisene så gir det balansen som leder oss til modenhet i Kristus. La oss søke erfaring av Gud.