Dette vil jeg gi videre

Et sammendrag av Åsulf Kvammens preken på gudstjeneste 6. juni:

Jeg vokste opp i et hjem der troen på Jesus var naturlig del av hverdagen. Som konfirmant tenkte jeg at, ja, også jeg vil være en kristen. I slutten av tenårene gikk troen gjennom en modningsprosess. Jeg tok nattverd, erfarte dåp i Den hellige ånd og ble som 20 åring etter lengre indre kamp også døpt i vann. Jeg lot meg døpe på verset fra kolosserne 3:23:

Det du gjør, gjør det av hjertet som for Herren, og ikke som for mennesker

Slik har jeg ønsket å leve og jeg er takknemlig over å kunne se tilbake på Guds velsignelse, ledelse og godhet. Troen er gitt meg som en gave gjennom ulike mennesker og episoder. Denne gaven ønsker jeg og Ingrid å gi videre. Jesus sier til disiplene i matteus 10:8 

For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det videre.

Gi som gave det dere har fått som gave.

Som ung kristen hørte jeg forkynnelse om å leve ut troen i hjemmet, ekteskapet og nære relasjoner. Viktige spørsmål for meg ble derfor: Hvordan er jeg ektemann og far? Hvordan viser troen på Jesus seg på hjemmebane? Hvilke konsekvenser får det at jeg er tilgitt og forsont med Gud? Hjemmet er en arena med sterke meninger, følelser og konflikter som raskt avslører personlige svakheter. Hvordan er livet med Jesus i familieliv med små barn og i arbeidsliv med ansvar, krav til kompetanse og kunder som venter? Det var på en måte lettere å følge Jesus som student da det handlet om å søke Guds ledelse, ha vitnesbyrd på et møte og vitne for noen på gata eller trikken. Å ha en fungerende hverdagstro på hjemmebane og i møte med arbeidslivets utfordringer har vært en lengsel hele livet. 

Har jeg lykkes? Gud vet. Og familien. Barna har sett en far som har avslørt svakheter og ufullkommenheter, ja. Men kanskje har de også fått erfare nåde. En far som har bedt om tilgivelse og tatt barna på alvor. Mitt og Ingrids engasjement for barna har fått konsekvenser utover hjemmets grenser. Barnearbeid, ungdomsarbeid, lovsang og lederansvar i menighet berørte mange flere enn egne barn. Vi ville gi videre det vi hadde fått. Det beste vi vil gi videre er: 

1) VENNSKAP 

Jeg vokste opp med foreldre som hadde mange venner fra alle mulige bakgrunner. Troende og ikke troende, rike og fattige, avholdsfolk og alkoholikere, ble hos mine foreldre inkludert, respektert og tatt imot uten pekefingre, fordømmelse og baksnakking. Dette preget meg. Troen på Jesus innebærer å møte mennesker slik de er og der de er. Som ung hørte jeg også forkynnelse om vennskap og fellesskap som fanget min interesse. Korset forteller at vi er forsonet med både Gud og vår bror. Hvordan kan vi elske Gud uten samtidig å elske sin bror? 

 Frelse og tro på Jesus er mer enn regler og bud, det er også relasjon. For meg var dette et viktig korreks til det «ta ikke, smak ikke, rør ikke» fokuset som kristen tro gjerne ble identifisert med i min oppvekst. Dette brenner jeg for å gi videre. Være Guds venn og være en venn for mennesker vi møter gjennom livet. Ikke vennskapsklikker, men tilby vennskap uten krav, forventninger eller gjenytelser. Det vil jeg gi videre: Vennskap med Gud som viser seg i vennskap med mennesker.

2 ) SANGEN 

Jeg opplevde Gud si til meg: Gi sangen din videre. Sangen til og om Jesus. Sangen om at Gud er Far. Sangen om Guds nåde og kjærlighet. Jeg har frimodig delt sangen, ikke for å dele musikalske kvaliteter men fordi jeg kjente den indre stemmen si: «Syng Åsulf. Del sangen med andre. Gi videre troen på at Gud er far og at Jesus er frelser og konge.» Å gjøre det har vært en indre kamp for å overvinne følelsen av å ikke være flink nok. Det er alltid noen flinkere å sammenligne seg med. Hvorfor skal jeg synge? Så mange andre kunne gjort det bedre. Her har jeg levd etter verset fra min dåp og ikke etter kvaliteten på min stemme. 

Det du gjør, gjør det av hjertet som for Herren og ikke som for mennesker.

Det har blitt lovsangsledelse på gudstjenester, bibelgrupper, møter og konferanser. Så har det blitt studio og musikkutgivelser. Hjemmet vårt har blitt fylt med sang og musikk til både glede og sikkert også til litt irritasjon. Overalt hvor dørene har åpnet seg og mennesker har samles har jeg gitt videre sangen. Sangen kommer fra det indre liv med Jesus. En salmist skal som David i Salmene synge om både oppturer og nedturer. Sangen må uttale seg ekte om livet og samtidig ikke glemme å ære Gud. Det vil jeg gi videre: Sangen som er ærlig og som ærer Gud. 

3) GJESTFRIHETEN OG MÅLTIDET

Vær gjestfri og åpen mot menneskene du møter. Gi overnatting og hvile. Gi opplevelse av å slappe av og være seg selv. Lage mat og skape fellesskap rundt bordet. Vise interesse for mennesker, finne noe å rose dem for og lytte til deres historier. Slektsboken forteller om folket på min familiegård, Åslandsgården, at de var så gjestfrie at de kunne ha bygget hus over veien. Salme 23 sier at Gud dekker bord for meg framfor mine fiender. Del det hjemmet Gud har gitt deg med andre. La det bli mer enn ord og bli noe synlig som er til å ta på, føle og smake. Gjestfrihet og måltid handler også om nattverd. Glem ikke: 

Så ofte som dere spiser dette brødet og drikker denne kalken. Gjør det til minne om meg.

La det skje som noe naturlig med familien hjemme, og med venner. Del brød og vin. Lag en god rytme. Det er konkret, noe å smake, et beger å holde i og det hjelper å holde fokus på Jesus. Han døde for meg. I det lange løp en god hjelp til å leve nær Jesus. Det vil jeg gi videre: Gjestfrihet og fellesskap rundt måltidet og nattverden.

4) FORSONINGEN OG TILGIVELSEN 

Troen på Jesus gir tilgivelse og forsoning med Gud. Gi det videre til din motpart. Motparten er mennesker du opplever vanskelige, de som har såret deg og de som har gjort deg vondt. Å ta imot nåde og tilgivelse handler også om å gi nåde og tilgivelse

Forlat oss vår skyld slik vi også forlater våre skyldnere

Jeg kan være romslig og raus med tilgivelse, fordi Gud har vært romslig og raust har tilgitt meg. Tilgivelse er noen ganger en lang prosess. Gud hjelper oss og lar oss bruke den tiden vi trenger. Det vil jeg gi videre: Å være tilgitt og forsonet med Gud hjelper oss å tilgi og forsone oss med vår bror. 

La alle mennesker merke at dere er vennlige , HERREN ER NÆR

Det skrives om min tippoldefar som var haugianer «An Kristoffer Aasland var religiøs i sin natur, men romslig i sinnelag» Å kombinere hengiven og ivrig Jesus tro med raushet var ikke selvsagt på den tiden. Må etterslekten si det samme om meg og oss. Overgitt i sin tro og begeistring for Jesus, men samtidig raus, romslig og inkluderende i møte med sine omgivelser. I 5 mosebok 33:12 leser vi hvordan Moses velsigner Benjamin: Herrens kjære venn bor trygt og sikkert, Herren verner han hele dagen. Mellom skuldrene hans får han bo.