GUD ER HELLIG

“De som tilhører en hellig Gud søker å leve et liv som gjenspeiler hans hellighet”

Når Moses møter Gud i den brennende busken så sier Gud til ham at han ikke skal komme nærmere og at han skal ta skoene av føttene fordi det var hellig grunn. Hellig slik det forstås i GT betyr noe slikt som å være satt til side. Når Gud er tilstede i den brennende busken så er stedet Hellig - satt til side for Gud. Tabernaklet, og senere tempelet, som ble bygget som bolig for Gud var hellig fordi det var satt til side for Gud. Det vi gir til Gud er hellig, satt til side for Gud. Så er det i gamle testamentet en hel stamme av mennesker som er helliget for Gud. Dette er prestene som kommer fra Levis stamme. Satt til side for å tjene Gud. 

3. Mosebok er presteboken med de detaljerte lovene om hvordan vi tilber Gud: Den som nærmer seg Gud skal være ren uten å ha vært i berøring med noe som er dødt eller symboliserer noe dødt. Den som kommer nær Gud viser respekt for Gud med å rense seg selv. Guds hellighet er en fortærende ild som vi skal ha respekt for. Gud sier til Israelsfolket: “dere skal være hellige slik jeg er hellig.” Helliget Gud og tilhører Gud. Hans folk. De som tilhører en hellig Gud lever et liv som gjenspeiler hans hellighet. 

Loven oppsummeres i de ti bud. Guds folk får en enkel og konkret oppskrift på hvordan det ser ut i hverdagen. Jesus gjør de ti bud enda enklere når han sier at loven oppsummert er “å elske Gud og elske sin neste”. De fire første budene handler om å vårt forhold til Gud og de seks neste handler om vårt forhold til hverandre. Vi nærmer oss Gud slik han spør oss om, og vi demonstrerer hvem han er gjennom å elske og tjene andre mennesker. 

Spørsmålet mennesket har stilt seg siden begynnelsen er: “Har Gud virkelig sagt?”  Vi lures til å tro at vi vet bedre selv. Dette er utgangspunktet for menneskets synd.  I dag spør vi oss om ikke tiden vi lever i vet bedre enn Gud (“Vi lever tross alt i 2022”). Vår egen fornuft og tidsånden har sånn sett blitt en slags avgud. Noen ganger glemmer vi av at vi forholder oss til en hellig Gud og tenker at vi kan “ha på oss skoene” når vi kommer nær. Så tar vi kanskje ikke hans Ord så alvorlig? 

Jesus var nøye med å si at han ikke var kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Bergprekenen er på mange måter en kommentar på loven og de ti bud. Jesus ser på hjertet bak loven og trekker det enda lengre og lærer sine etterfølgere å faktisk gå den ekstra milen som ikke er forventet eller spurt etter. Samtidig er Jesus tydelig på at det er tilgivelse, nåde, ny start og nytt liv for dem som ikke klarer å leve opp til idealet. Det er bra, for idealet er skyhøyt og vi kommer til kort. Men betyr det at vi ikke trenger bry oss med å etterleve det? Gud sier: “ta av skoene dine for du står på Hellig grunn.”

Forrige
Forrige

Å SETTE TIL SIDE SIN TIENDE TIL GUD

Neste
Neste

Gud er far