Å SETTE TIL SIDE SIN TIENDE TIL GUD

Å sette til side sin tiende til Gud

GT beskriver Gud som hellig. Det er noe av det første vi lærer om Gud når vi leser Bibelen. Ordet betyr å være satt til side. Et annet ord som brukes om Gud for å beskrive den samme egenskapen er ren. Guds hellighet og renhet materialiserer seg ofte som ild. En hellig og ren Gud som viser seg gjennom ild inngir respekt og ærefrykt. 

Hvordan nærmer mennesker seg en hellig Gud? Mye av innholdet i mosebøkene svarer på dette spørsmålet. Mennesker helliger seg før de skal møte Gud. Dette er svaret på alle de rituelle renselses- og hellighetslovene i 3. Mosebok. Så er det noen mennesker som helliger hele livet sitt til Gud. En hel stamme av Israelsfolket gjorde det, og ble prestene som levde et liv i tjeneste for Gud. Mennesker som er satt til side for Gud. Vi leser også om at stedene mennesker møter Gud er hellige. Steder som er satt til side for Gud. Så leser vi også om gaver som er helliget til Gud. Gaver satt til side for Gud. Tilbedelse er en blanding av alt dette. Sted og tid for å be, tjene og gi til Gud. 

Israelsfolket sin respons etter at Gud har gitt sitt løfte om å være deres Gud, og folket har respondert med å si at alt du sier vil vi gjøre, er å bygge et telt (Tabernaklet) som representasjon av at Gud bor midt i blant sitt folk. Det er ikke bare et symbol for Guds nærvær, men Guds hellige nærvær tar bolig i teltet. Et sted helliget til Gud. Moses sin bror Aron og hans sønner blir helliget til Gud for å gjøre tjeneste i teltet. Folket sin respons er å komme med hellige gaver. Gaver satt til side for Gud. Som ordning for folkets tilbedelse til lønn for prestene og til utgifter knyttet til Tabernaklet, og senere tempelet, ble tiende innført som en fast hellig gave. Folkets respons på Guds hellighet var å gi Gud hellige gaver. 

Som prinsipp innføres også førstegrøden. Prinsippet er å gi til Gud fra den første innhøstningen. Jeg gir min gave til Gud først i tro til at han vil velsigne resten. Gud er hellig og han fortjener det første og det beste. For Israelsfolket var dette en konkret og praktisk måte å ære Gud på. «Tienden er helliget Gud» Et av de stedene hvor tiendepraksisen er adressert tydeligst er i profeten Malakias. Her blir israelittene sin tiendepraksis refset. De viser ikke ærefrykt for Guds hellighet. De gir ham dyr fra buskapen sin som er halte, blinde og har dårlig helse. Det beste til seg selv, og det som er til overs til Gud. Malakias refset prestene for korrupsjon og egoisme. De var mer opptatt av seg selv enn av å tjene Gud. Så refset Malakias israelsfolket for å holde tilbake tienden, de hellige gavene og almissene. De tenkte kanskje at de hadde bedre bruk for disse enn det Gud hadde? Malakias kaller folket til omvendelse og lover at himmelens sluser skal åpne seg og Guds velsignelse komme over dem som i tillit til Gud gir til Ham tiende, hellige gaver og almisser. 

Vi må ta med til slutt at ordet hellig tar en ny form i det nye testamentet. Tempelet, huset som er helliget for Gud blir revet ned. Jesus selv forutsier at det skal skje. Paulus sier at nå er det de troende som sammen er en bolig for Gud. Kirken er tempelet der Gud er hjemme og har sin plass med sitt nærvær. De troende kalles også de hellige, satt til side for Gud. Så alt er blitt nytt. Samtidig fortsetter vi med å møtes for å tilbe på faste steder, innvier mennesker i fulltidstjeneste for Gud og setter til side av det vi tjener som gave til Gud. I NT blir vi oppfordret til å videreføre praksisen ved å sette av tiende som en hellig gave til Gud.